• Se opptaket «Oslo: Feiring på 4-årsdagen for oppløsningen av alle politiske partier» i Filmavisen for 9. oktober 1944.

Aftenposten, antikommunistisk hovedstadsavis som ble organ for okkupasjonsmakten under krigen, omtalte denne feiringen av landets nazistiske «nyordning» fra 25. september 1940 i sin morgenutgave tirsdag 26. september 1944 under overskriften 25. september i våpnenes tegn. De væpnede avdelingers marsj gjennom Oslo og defilering foran Ministerpresidenten på Slottsplassen. Appell foran Universitetet:

Oppmarsjen av representanter for rikets væpnede avdelinger – foruten NSUF og Kvinnehirden – og kameratkvelden på Colosseum var preget av tidens alvor. (...) Det var i går utelukkende menn fra det sørlige Norge som defilerte for NS Fører, Ministerpresident Vidkun Quisling.
(…)
Fire år er gått, – fire lange år med krig og savn for mange, men selv om vegen mangen gang var hard og steinet, så førte den tross alt ett skritt videre mot det mål alle nordmenn, uansett politisk skille og tro er er gått inn for, – mot frihet og selvstendighet for vårt land.
Dagen i går ble feiret på en verdig og samtidig alvorstemt måte. Krigens harde virkelighet kastet sin skygge over dagen, som man trygt kan si stod i «stålhjelmens» tegn. Fra alle gatehjørner og åpne fasader lyste dagens manenede plakat en i møte – ansiktet under stålhjelmen, med Hirdens valgspråk: «Tapper og tro». Hirdens, Ungdomsfylkingens og Bedriftsvernets uniformer satte fra de første morgentimer sitt preg på byen.
Formasjonene avmarsjerte fra Nytorget kl. 15.20 med Hirdmusikken i spissen. Foran avdelingene gikk Hirdsjef Marthinsen og oppmarsjlederen, Hirdfordelingsfører Thronsen. Avdelingene marsjerte ut i denne rekkefølge: NSUF, Kvinnehirden, Rikshirden i grønne og blå uniformer, AT.-musikken, Hirdførerskolen, Eidanger, med det norske flagg i teten, fulgt av Hirdens Bedriftsvern, Ordenspolitet med 1. og 2. Politikompanis vakre faner, Førergarden og Germanske SS Norge. Til feiende marsjmusikk gikk avdelingene opp Karl Johan og Drammensvegen til Slottsplassen.
(…)
Defileringen på Slottsplassen ----Vi står på Slottsplassen. Ministerpresidenten er nettopp kommet ut. Førergardens stramme skiltvakter presenterer gevær. Sammen med tallrike tyske og norske æresgjester tar Ministerpresidenten plass foran søyleinngangen. Hirdsjef Marthinsen står på hans venstre side. Blant de frammøtte sees SS-Sturmbannführer Neumann, de fleste norske ministre, stabsleder Sæther for Hirden og Schjøren for Germanske SS Norge. (…)
Musikken stiger i styrke. Den taktfaste tramp av marsjerende kolonner blir sterkere, og no svinger Stabsmusikken inn på Slottsplassen og tar oppstilling med front mot Slottet, mens formasjon etter formasjon i stram giv akt marsjerer inn på plassen. De marsjerer forbi Ministerpresidenten og hans følge mens fanene senkes og befalet løfter høyre hånd til hilsen. I spissen for den mektige formasjon inntok NSUF æresplassen.
Fire små fanfareblåsere med grønnflagg på sine blanke trompeter åpent oppmarsjen. Så kom en mindre avdeling i kjekke, feltgrå uniformer med antrukket gevær, så avdeling etter avdeling med NSUF, i sine blå kledelige uniformer med båtluene kjekt på snei og det symbolske grønne armbind på venstre arm. 181 av de som marsjerte med i NSUF.s rekker i går har meldt seg til frontinnsats. Avdeling etter avdeling strømmer forbi. Først de store gutta og så de mindre og minste små etter, lik tripp, trapp, tresko. Riktig flinke til å marsjere. Jentehirden stod ikke tilbake for guttene. Like taktfast og sikker marsj. Også her lyse, åpne ansikter som gav et klart og overbevisende vitnesbyrd om at den kjekkeste og beste del av Norges ungdom har funnet sin plass under håpets grønne solkorsflagg. Kvinnehirden toger inn. Tropp etter tropp i minst en bataljons styrke. Grønne uniformer, brede brune lærbelter om livet og båtluer på snei og en fabelaktig disiplin.
Så kom en avdeling av Hirdens Bedriftsvern, – ikke innsatsstyrkene fra Holmestrand, men nærmest gamlekara, – trauste karer med stål i blikket og rifla over skulderen.
– Hirden kommer! Snorrette rekker i mørkeblå uniformer med gevær over skulderen. En rekke av befalingsmennene bærer tapperhetsmedaljer fra de harde kamper i øst, – jernkorset, stormmerket, østmedaljen. Kompani etter kompani marsjerer forbi under den svarte fane med det sverdbesatte solkorsflagget.
No er det vel slutt? Nei, – nye formasjoner, stadig nye formasjoner marsjerer opp bakken, svinger inn på plassen, og marsjerer forbi Føreren og hans menn. No kommer Hirdens Bedriftsvernfor alvor. Blågrønne formasjoner marsjerer, gevær over skulderen, kvasse blikk under stålhjelmen. Dennegang er det innsatsstyrkene som kommer, og det ser ut til å være gutter somman neppe bør spøke med. En ny Hirdavdeling, så Hirdens forskjellige forskjellige førerskoler i mønstergyldig marsjtakt. Atter avdelinger av Bedriftsvernet. No marsjerer Politiets formasjoner inn på plassen under de to front-politikompaniers ærerike stormfaner, fulgt av Førergarden med hvite hansker i imponerende parademarsj. Til slutt en storm fra Germanske SS Norge under den svarte fane med SS-runene.
(...)